tag:blogger.com,1999:blog-1568365266627137143.post4214615739572297898..comments2014-10-20T02:25:22.197-07:00Comments on mitt lille krypinn: Sjangrer - misbrukt?señoritahttp://www.blogger.com/profile/07930323607050450492noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-1568365266627137143.post-45355969527627314992011-01-21T17:35:37.593-08:002011-01-21T17:35:37.593-08:00ma sjekke:)ma sjekke:)Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1568365266627137143.post-26576725975584415142007-04-26T07:05:00.000-07:002007-04-26T07:05:00.000-07:00Det er interessant det du sier om hvordan Svennevi...Det er interessant det du sier om hvordan Svennevig og Co ville ha forklart sjangerbegrepet muntlig, og hvordan du selv ville ha forklart diverse sider ved sjangerbegrepet og konvensjonene. Jeg oppdaget selv hvor vanskelig det kunne være å snakke om sjanger uten å bare bruke eksempler.<BR/><BR/>Når det gjelder spørsmålet du stiller om sjangertypene våre blir misbrukt i dagligtalen, så synes jeg ikke det. At venninnen din sier ”det er bare eventyr” når hun mener det høres ut som du bare finner på noe, synes jeg høres mer ut som bruk av et kjennetegn fra eventyrsjangeren enn (mis)bruk av selve sjangeren. Eneste likheten som jeg ser det her er at hun trekker fram dette med at fortellingen ikke høres troverdig ut; det høres ut som noe som bare er funnet på. Men eventyret har jo langt flere faktorer som gjør det til en sjanger når det gjelder form, innhold og funksjon. Derfor vil jeg ikke si venninna di bruker (eller misbruker) sjangerbegrepet i talen sin. Hun bruker vel heller bare et kjennetegn fra eventyret for å få fram det hun vil si. Det samme når det gjelder kompisen din og at det han sa hørtes ut som et dikt; det er vel heller ikke her bruk eller misbruk av sjanger. I den situasjonen er det vel individuelt om man synes det høres ut som et dikt. Det er derfor ikke bruk av diktsjangeren så lenge det faktisk ikke var et dikt og sjangerbestemmelsene for dikt ikke var tilstede. Så selv om det i disse tilfellene ble brukt navn på en sjanger og man kan få assosiasjoner til en sjanger gjennom det en annen sa, vil jeg ikke utifra disse eksemplene si vi misbruker sjangertypene våre i dagligtalen. Jeg er enig i at det ikke kan være feil å bruke disse sjangernavnene eller sjangertrekkene, så lenge partene som bruker dem har en felles forståelse om hva de betyr. Som du sier så er det jo ofte budskapet som er det viktigste å få frem i muntlig tale.Roger Waltinhttps://www.blogger.com/profile/13374237012760801468noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1568365266627137143.post-5533079909644401712007-04-25T02:46:00.000-07:002007-04-25T02:46:00.000-07:00Jeg tror ikke språk, eller språksystemer, har en e...Jeg tror ikke språk, eller språksystemer, har en entydig betydning i praksis, selv om konvensjonelle definisjoner kan leses i leksikon/lærebøker/ordbøker; det er det den enkeltes eller de gruppetilhørendes bruk av språket som skaper bestemte meninger for de innenfor gruppen. <BR/><BR/>Jeg kom til å tenke på ordet "suveren", et ord som jeg trodde jeg kjente betydningen av frem til jeg begynte på Dragvoll og slo opp i ordboken - jeg hadde en annen følelse når det gjaldt ordets betydning enn hva som sto skrevet i teorien, og dette peker jo på at vi sjelden forklarer eksplisitt, eller spør om, hva ord og utrykk egentlig betyr, vi finner ut av det gjennom sosial praksis. <BR/><BR/>Og enkelte ord bruker jeg kun sammen med foreldrene mine som er døve, og som muligens har et bokmål som ikke er blitt spesielt forandret etter skoleårene. "Simpelt" er et uttrykk som jeg bruker når jeg klager til moren min over den "simple" gaven søsteren min ga meg til jul. Uttrykket er veldig sterkt, og betegner en handling eller en person som er - hva skal jeg si - fullstendig lavmål. Jeg bruker aldri utrykket i samtale med hørende, ettersom uttrykket ikke er i bruk i denne kulturen. <BR/><BR/>Tilsvarende vil jeg tro det er med sjangere også, hva som passer å si og når, er ikke noe som styres fra lærebøkenens definisjoner, men noe som vi må føle oss frem til i praksis; andres respons, enten muntlig eller skriftlig, peker på om vi holder oss innenfor det akseptable eller innenfor det uakseptable. Dermed er det til syvende og sist samtalene med de som har kulturens normer inne i blodet, så og si, som gir oss en følese av hvilke ord og yttrykk som passer i de ulike kommunikasjonssituasjonene.<BR/><BR/>Så jeg tror ikke det fins noen feil måte å kommunisere på, men det finnes mer eller mindre nyttige måter å gjennomføre kommunikasjon på, og da må en ta hensyn til de andres samtaleformer for å kunne gjennomføre et kommunikativt prosjekt. Dersom jeg vil klage over søsteren min til en hørende venninne, bruker jeg ikke ordet "simpel", rett og slett fordi hun ikke har bakrunn for å kunne ta til seg tyngden og styrken i uttrykket. Jeg ville gjennomført klagen med flere malende ord og uttrykk, noe som kan treffe den andres bakgrunnskunnskap, forestillinger, definisjoner. Så lenge språket, sjangeren fungerer, er alt lov.Randi Karlsenhttps://www.blogger.com/profile/13475888380553986569noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1568365266627137143.post-47409879040223482562007-04-24T13:51:00.000-07:002007-04-24T13:51:00.000-07:00Heisann! Godt innlegg, selv om jeg mener ordet "mi...Heisann! Godt innlegg, selv om jeg mener ordet "misbruk" er å ta litt vel i. At vi bruker sjangrene utenfor de vanlige rammene er vel heller en utvidelse fremfor noe annet, selv om jeg tror dette gjelder på et mer personlig plan heller enn et allmennt. Jeg har for eksempel aldri hørt eventyrsjangeren bli brukt på den måten venninnen din gjorde, men det hadde vel ikke du heller:) Forståelsen av disse "personlige" sjangerne vil nok variere fra sted til sted, og fra vennekrets til vennekrets. Uttrykket "inside joke" er noe alle kjenner til, og ved å gjøre som venninnen din gjorde har hun kanskje introdusert en "inside genre" når du nå vet hva hun mener og kanskje vil bruke den selv i fremtiden? Når vi bruker sjangerne på denne måten kan vi kanskje lansere begrepet lokal-/regional sjangerversjon? (eller et eller anna sånt:)Jannehttps://www.blogger.com/profile/14566941445111299376noreply@blogger.com