Sjangrer - misbrukt?

Etter å ha lest gjennom pensum om sjanger og sjangerkonvensjoner, følte jeg egentlig at Svennevig og Co hadde diskutert ferdig alt som var å diskuteres. Hvorfor, når og hvordan bruker vi sjangre... Ja, jeg følte at emnet var litt snakket dødt. Men da slo det meg at alt dette sto i en lærebok (som ja; fulgte sin egen sjanger basert på konteksten, skrivere og mottagere) og at slik informasjon ofte er "rett". Ja, jeg syns jo Svennevig og Co diskuterte godt og flittig og hadde "rett" alle sammen, men likevel syns jeg at meningene deres ble litt svarte og hvite. Hvordan ville de ha forklart dette muntlig, tenkte jeg. Ville de ha sagt det samme? Tankene mine vandret til hvordan jeg selv ville ha forklart diverse sider ved sjangerbegrepet og konvensjonene dertil på. Jepp, jeg kan ikke engang beskrive når noe var et eventyr! Da ble jeg litt skuffa...

Vi vet da alle hva sjangre er, sant? Joda, eventyr er med troll, fattigfolk og prinsesser og sånt... Dikt er korte setninger, gjerne ufullstedndige, rim og vanskelig innhold... Science fiction er romvesner (ikke-mennesker), Mars og folk generelt i verdensrommet.... Documentar er når det blir fortalt om en sak eller hendelse på vitenskaplig vis... Joda, dette har vi lært fra grunnskolen og vi er nok alle enige om hovedlinjene her... Eller?

Jeg tenkte litt på dette her om dagen da jeg møtte ei venninne som var litt snurt fordi jeg ikke hadde kunne møte hu de siste avtalene våre. Da jeg kom med forklaringen min, fikk jeg responsen: "det er bare eventyr, sandra!". Hæ?? Nei, nei, jeg unnskyldte meg ikke med at jeg var blitt til en prinsesse fanget i et tårn bevoktet av troll og ikke ble reddet av prinsen på den hvite hesten før i dag...! Men jeg skjønte umiddelbart hva hun mente med responsen sin: "det du forteller høres ikke troverdig ut, det høres ut som om du bare finner det på" mye likt et eventyr. Da slo det meg;blir sjangertypene våre misbrukt i dagligtalen?

Et annet eksempel på sjangermisbruk har jeg fra en kompis som hadde borret i to tenner og hadde derfor fått bedøvelse. Da jeg møtte han like etter dette så kunne han fortsatt bare ytre noen smertefulle ord og små setninger. Et eksepel på en av hans ytringer den dager er: " Sandra... vann... au...." Jeg husker jeg lo og sa han snakka som et dikt; rare og korte ord, og vanskelig meningsinnhold. Men det var jo ikke så vanskelig... Meningen kom frem med en gang: Sandra, kan du hente et glass vann til meg for det gjør så vondt/ jeg har for vondt til å hente det selv".

Da spørr jeg; misbruker vi egentlig disse sjangertitlene i til daglig, eller har vi bare utvidet begrepene deres...?

Jeg mener da at vi bare har utvidet meningen i f.eks. eventyr og dikt. Vi bare trekker paralleller med andre typer tekster/ytringer med de kjente sjangrene vi har. Det kan da ikke være feil å bruke disse sjangertittlene litt utenfor deres hovedområde, sålenge partene som bruker det har en felles forståelse om hva de betyr? I muntlig tale er det jo ofte budskapet som er det viktigste å få frem, uansett hvordan det gjøres.

Hva mener dere?

Tjoho!

Jippi! Ble valgt til PoD-general i UKA-07! Tjoho! Ble kjempe glad :) Jobben går ut på å være leder for et team på tilsammen 6-7 mennesker som er ansvarlig for blæstingen (henge opp plakater, bannere osv.)av UKA-07. Dette blir min andre jobb som er frivilleg (dvs. uten lønn) og min treddje jobb totalt... og for ikke å glemme studiene som faktisk er grunnen for mitt værende her ;)

I tillegg har vi (kisen min og jeg) fått fiksa interrail billettene - Æ GLÆ MÆ! bare 2 mnd igjen nå...!

Vel vel, bare litt oppdatering fra min side her, gjerne noen kommentarer (saklige eller usaklige) :)

Untill next time, CIAO :*